panama

Jeg kjørte i et strålende vær de 34 kilometrene til litteraturkafé i regi av Sommer-Melbu. Det var tre stykker på min egen alder på kafé Ylajali. Det var varmt. Jeg var alene, fant en avis. Så kom det en dame og satt seg ved siden av meg. Jeg har kanskje ikke nevnt det før, men jeg tror mennsker som har noe på hjertet tiltrekkes av meg. Jeg får vite alt på fem minutter før opplesningene begynner. Om forfatterønskene, om søknadene til NISS, om årene som ble brukt til å oppdra barn. Jeg finner det hele ganske fornøyelig, jeg gir henne gode råd. Forteller om forfatterskolen jeg skal begynne på, forteller at jeg gleder meg.

Først ut er Anne Jorunn Kydland med sin tradisjonelle fremstilling av Wergeland. De eldre i salen ler og klapper, jeg personlig har lyst til å gå ut og puste inn litt frisk luft. Jeg kjeder meg, sier hendene mine, de tvinner håret. Wergeland trenger ikke å ta det personlig der han ligger. Videre leser selveste Bendik Wold fra sin Drit i døden, her er Dan Turéll. Turéll er min kopp te, og Wold er god til å fremstille. De eldre i salen virker som om de har et fremmedgjøringsbehov ovenfor Turélls poesi, de ler på “feile” steder. Mens han leser, vil Nils-Øyvind Haagensen på toalettet som har inngang i samme rom. Haagensen blir utsatt for et flaut uhell, han skaller hodet i toalettdøren når han åpner den, og hva skjer da? Jo- arrangøren av det hele begynner å fnise og le som om hun var 14 år, og så slutten av Dirty Dancing for første gang. Alle i salen snur seg.

Nå kommer han som skallet seg i døren, sier Wold, og Haagensen tar over. Mens Haagensen leser sin fortellende følelsespoesi på en svært inadvent måte begynner hun som kapret meg da jeg kom inn å si

Hører du hva han sier? Han mumler sånn.

Jeg later som jeg ikke hører henne.

I pausen går jeg bort til Wold og Haagensen for å kjøpe en bok-singel fra deres Flamme forlag.

P:Hei, kan jeg kjøpe en bok-singel?

BW: Ja, altså det er ikke cd-singler. Det er disse små , eh, bøkene her.

P: Åja. De var fine. Men dikt på cd, det hadde vel vært noe?

NØH: Det finnes strengt tatt. Det kalles lydbok

P: (flau) Ja, men dikt. Finnes jo ikke så mange , eh, lydbøker med poesi?

NØH: Forbausende lite.

BW: Vi hadde faktisk tenkt å legge ved hjemmebrente cder i bok-singlene.

P: God ide.

(Heldigvis kommer det en annen for å kjøpe bok-singel her, og jeg skynder meg bort, fremdeles ganske flau og fast bestemt på å ikke by opp til small talk på litteraturkafé noen sinne igjen)

Etter Haagensen kommer Torgeir Rebolledo Pedersen. Han hoppet jeg over mentalt sett. På dette tidspunktet har jeg mistet konsentrasjonen, og venter på å få lov til å dra hjem. Hovedattraksjonen Håvard Rem avslutter heldigvis litteraturkafé på Sommer-Melbu på en fin måte, han sammenfatter det unge med det gamle, blander de tunge livserfaringene med den umiddelbare sansing.

Hvis jeg går
ødelegger jeg deg
for en stund

Hvis jeg blir
ødelegger jeg deg
for alltid

Fra Tekstmeldinger (2000)

På vei hjem er været det samme. Jeg skrur opp P2 og gasser på.